L

w

Det mangfoldige folket

Samene er ikke bare ett folk. Vi er bosatt på forskjellige steder og vi er ulike, selv om vi alle er forent gjennom vår samiske identitet. Kanskje bunner ulikhetene i at vi en gang i tidenes morgen kom fra ulike grupper med hver sin bakgrunn. Og kanskje føler vi oss som ett fordi vi bærer på felles verdier og tradisjoner og på en sterk bevissthet om naturen vi lever av. Kanskje står vi samlet også fordi vi de siste hundreårene har levd som minoriteter i eget land og har måttet kjempe for vår kultur og våre rettigheter. Den samiske identiteten er mangfoldig og i stadig bevegelse. Samtidig er den sterk, tydelig og kraftfull, full av motsetninger og rivninger. Akkurat som hver og en av oss er som mennesker.

19.05.201914:50 Ann-Jorid

Samene og språket
Også samene vandret en gang i tiden inn til den skandinaviske halvøya, som alle andre som er bosatt i Norge en gang gjorde. Vi kom fra flere retninger, vi kom i løpet av forskjellige tidsepoker og vi snakket ulike språk. Etter hvert ble språkene påvirket av andre tungemål som ble brukt på stedene vi slo oss ned. Fortsatt finnes det elleve samiske språk i Sápmi, men mange har lenge vært under hardt press, og to av dem er så godt som utdødd. Samisk regnes derfor som den mest truede språkgruppa i Europa. Flere av språkene er gjensidig helt uforståelige, til tross for at de har mange felles særtrekk. De samiske språkene har nemlig flere grammatiske egenskaper som er svært sjeldne. Ifølge språkforskerne kan de bidra til å løse mysteriene om hvordan menneskelige språk og intellektuelle prosesser fungerer. I Norge i dag snakkes det primært nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, hvorav nordsamisk er det desidert største språket.

Det er uenighet om hvor mange samer som finnes. Noen antar at det i dag lever mellom 50 000 og 80 0000 samer i de fire landene som huser Sápmi, andre sier at vi er nærmere 200 000. Uansett er alle enige om at den største andelen bor i Norge. Kanskje er det så få som 15 000 som snakker samisk her til lands, kanskje en del flere. Sikkert er det at interessen for samisk språk og kultur er i ferd med å øke, og at mange i den yngre generasjonen nå tar tilbake språket som foreldrene eller besteforeldrene deres en gang mistet.

 

Kofta
Vi samer har ikke bare ulike språk, men også ulike klesdrakter. Kofta er det viktigste og mest kjente plagget i vår kultur, og den varierer fra sted til sted, omtrent som de norske bunadene gjør. De samiske koftene har likevel tydelige fellestrekk, både i snitt og farger, og de har en lang, spennende historie. Allerede for 1900 år siden skrev den romerske historikeren Tacitus at samene på Nordkalotten gikk kledd i skinn. Snorre fortalte senere om hvordan vikinghøvdingen Tore Hund i Troms skaffet seg tolv samiske reinskinnskofter. Etter sigende hadde koftene så mye trolldom i seg at ikke noe våpen ville bite på dem. Tore Hund bar selv en slik reinskinnskofte under slaget på Stiklestad i 1030 da Olav Haraldsson falt. Opprinnelig ble samekoftene sydd i skinn, men allerede på 1600-talllet begynte mange å lage dem i ullstoff eller vadmel og pynte dem med fargerike bånd. Mange av disse stoffene byttet samene til seg fra europeiske handelsmenn som kom med skip nordover. Men sjøsamene var også dyktige til å veve egne stoffer, og de ble brukt både til klær og til lavvoduker. I dag sys samekoftene også i bomull og silke, og de utvikles i nye, vakre varianter hele tiden. Både kofter og luer blir fortsatt dekorert med pyntebånd, blonder, tinntrådbroderier og skinn. Dekoren viser lokal tilhørighet, familietilhørighet og om man er gift eller ugift. De fleste steder bærer man også søljer og sjal av ull eller silke.

 

Reindriftssamer og sjøsamer
De samiske kulturene kategoriseres ikke bare  i språkfamilier, men også  i reindriftssamer på innlandet og sjøsamer ved kysten. Denne inndelingen går på tvers av språk og geografi, og disse gruppene har dessuten alltid overlappet hverandre i virksomhet. Historien om hvordan de ulike kulturene, grupperingene og bosettingene utviklet seg fra en ren fangstkultur til å drive flere virksomheter, er broket og varierer fra sted til sted. Men gjennomgående kan vi si at mens innlandssamene har drevet med tamreindrift siden 1500-talllet, har sjøsamene primært levd av fiske, jordbruk, handel og båtbygging. Begge grupper har vært viktige for hverandre og utfylt hverandre når det gjelder både kunnskap, kontakter og naturressurser.

Den sjøsamiske båtbyggerkunsten er ikke lenger så kjent i vår tid. Men disse samene bærer en stor del av æren for at Norge utviklet seg til en dyktig og viktig sjøfartsnasjon. La det være et eksempel på alle de spennende historiene og all den samiske know-howen som finnes, men som er ukjent for de fleste.

Kommer du på besøk, kan du fordype deg i kunnskapen ved å se og lytte til alle fortellingene, eller du kan delta aktivt for å bli bedre kjent med de rike samiske kulturene som igjen blomstrer i Sápmi.

The Sami people (from "The Winds of the Milky Way", 1977)

Referanser

Samenes historie, bind 1.

Bruce Morén-Duolljá, artikkel i Bårjås 2011.

riddoduottarmuseat.com

Wikipedia om samisk historie, samiske språk, sjøsamer og samer

SNL om samisk historie

Gi din kommentar